fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Elg skutt på Frogner

11-06-2026 Blålys brann politi ulykker NTB - avatar NTB

En elg ble torsdag morgen observert i morgenrushet på vestkanten i Oslo. Etter en stund ble elgen skutt og avlivet av Viltnemnda.

Les mer i RingeriksAvisa

Dagny: – Når du går ut av komfortsonen, lærer du hvem du er

10-06-2026 Musikk NTB - avatar NTB

Dagny: – Når du går ut av komfortsonen, lærer du hvem du er

Dagny har et ønske om å utfordre seg selv og gå ut av komfortsonen. Fredag slipper hun «Dancefloor Erotica» – et dansbart album hun beskriver som det morsomste og mest...

Les mer i RingeriksAvisa

Mattilsynet om jordbærsykdommen: – Bærene er trygge å spise

10-06-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Mattilsynet om jordbærsykdommen: – Bærene er trygge å spise

I mai ble soppsykdommen rød marg oppdaget i norske jordbær. Likevel har forbrukerne liten grunn til bekymring, ifølge Gartnerhallen.

Les mer i RingeriksAvisa

Fra garasjen til industrikunder over hele landet

09-06-2026 Nyheter Av Trond Schieldrop - avatar Av Trond Schieldrop

Fra garasjen til industrikunder over hele landet

Det startet som en interesse og et lite verksted hjemme i garasjen. Nå leverer Øistein Røste spesialløsninger til norske industribedrifter.

Les mer i RingeriksAvisa