– Vi ønsker at hvis du har bodd tre år eller mer i Norge, da må du betale selv hvis du har behov for tolk. Da har du allerede vært gjennom et introduksjonsprogram, du har fått gratis norskopplæring, og du bør ha hatt god tid til å lære deg norsk, sier Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg til NTB.
Neste uke fremmer partiet et forslag i Stortinget om å stramme inn på tolkereglene.
– Vi må våge å stille krav om at når du bor i Norge, lærer du deg språket og blir integrert. De som velger å ikke bli det, de kan ikke forvente at skattebetalerne skal ta de ekstra av kostnadene for det, sier Wiborg.
Ukrainske flyktninger har bidratt
Tall Frp fikk fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i begynnelsen av mars, viser at tolkeutgiftene i helseforetakene har økt fra 88 millioner kroner i 2021 til 241 millioner kroner i 2025.
I svaret sitt til Stortinget skriver Vestre at tolkeloven fra 2022 trolig kan forklare noe av økningen i utgiftene. Han påpeker at høyere etterspørsel etter kvalifiserte tolker har ført til økte priser.
Helseministeren viser også til at ukrainske flyktninger som har kommet til Norge etter krigsutbruddet i 2022, har bidratt til det økte behovet for tolketjenester.
Men det er ikke hele forklaringen, mener Frp.
– Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, så er det ikke ukrainsk som er den største språkgruppen det brukes tolketjenester til. Det er polsk og arabisk, sier helsepolitisk talsperson Kristian A. Eilertsen i Frp, som henviser til tall fra IMDI over tolkebruken i spesialisthelsetjenesten.
– En eksplosjon
Han mener at økningen i tolkeutgifter i helsevesenet ikke er bærekraftig.
– Det har vært en eksplosjon. Økningen har vært på 160 prosent. Vi har brukt nesten en milliard kroner på tolkeutgifter de siste fire-fem årene i helsevesenet. Det er penger som heller burde vært brukt på pasientbehandling, sier han.
– Dette her må rett og slett stoppes.
– Medisinske uttrykk kan jo være komplisert selv for folk som er vokst opp med norsk. Er det ikke litt viktig at man skjønner det skikkelig godt når man skal få behandling på sykehus?
– Vi mener at vi må stille krav til at folk må lære seg språket også for å kunne bli forstått når de trenger helsehjelp, sier Eilertsen.
– Naiv politikk
Frp mener at de foreslåtte reglene om å betale tolk selv, også må gjelde for øvrig i det offentlige. For eksempel i skolen.
Her finnes det ikke samlede tall over utgiftene, men statistikk fra IMDI viser at det var 1,5 millioner tolkeoppdrag i det offentlige i fjor – mot 0,84 millioner i 2021. Tolkeoppdrag på ukrainsk sto for 294.000 av totalen i fjor.
Wiborg viser til en sak i Romerikes Blad i januar om et felles foreldremøte på en skole i Lillestrøm med 700 elever. Der trengtes det 13 tolker til møtet.
– Norge har ført en veldig naiv innvandrings- og integreringspolitikk over veldig mange år, der man ikke har stilt noen krav. Det har gjort at veldig mange mennesker har bodd i Norge uten å se behovet for å bli integrert. De får gratis tolk, de lever på passive ytelser og blir ikke en del av samfunnet, sier han.
– Men i skolene vil jo dette gå ut over ungene?
– Nei. Tvert imot er det dagens system som går utover ungene, fordi man legger opp til at foreldre ikke nødvendigvis trenger å lære seg norsk for å fungere i samfunnet. Det utenforskapet mener jeg til syvende og sist går ut over ungene, sier Wiborg.
