– Dette er første gang vi undersøker forekomsten av psykiske lidelser blant norske studenter. Tallene viser at omtrent én av tre studenter oppfyller de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse ifølge det diagnostiske kartleggingsverktøyet vi har benyttet, sier Kari-Jussie Lønning, styringsgruppeleder for SHoT.
Mer enn 10 000 studenter har svart på undersøkelsen, som er et standardisert og validert kartleggingsverktøy utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Tallene gir grunn til bekymring, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).
– Undersøkelsen gir et bilde av en alvorlig folkehelseutfordring, som vi må håndtere i fellesskap. Når så mange unge mennesker rapporterer at de sliter med ulike psykiske plager, må vi som samfunn ta det på stort alvor, sier hun.
Høyere kvinneandel
Over tid blir tallene enda større. Omtrent halvparten av de som svarte på undersøkelsen, kan nemlig ha hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste året.
Undersøkelsen viser at 57,3 prosent av de kvinnelige respondentene oppfyller diagnosekriteriene for en psykisk lidelse det siste året, mens andelen er 42,5 prosent for menn.
– Det overrasket oss hvor høye tallene er. Selv om tallet er høyere blant kvinner, er det høyt også blant menn. Studenter som opplever alvorlige psykiske lidelser, står overfor en rekke hindringer som kan påvirke deres akademiske prestasjoner, livskvalitet og langsiktige trivsel, sier Lønning.
Depresjon og angst
De mest utbredte psykiske lidelsene blant studenter er depresjon- og angstlidelser.
Tre av ti oppfyller kriteriene for en «alvorlig depressiv episode» i løpet av det siste året. Kjernesymptomene for depressive lidelser er nedsatt stemningsleie og energi, kombinert med tap av interesse for eller glede av ting man tidligere likte. Omtrent like mange oppfyller kriteriene for en angstlidelse.
– Når man trenger hjelp, er det å søke hjelp tidlig viktig. Studenter kan få hjelp av fastlegen sin, av helse- og omsorgstjenesten i kommunen der man studerer, gjennom henvisning til spesialisthelsetjenesten eller av helsetilbudet som tilbys av studentsamskipnaden, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Elise Waagen, sier regjeringen skal bruke 3 milliarder kroner på psykisk helse framover.
– Det skal blant annet sikre lavterskeltilbud nær der man bor, hvor man kan få hjelp uten henvisning, sier hun.
Lønning håper undersøkelsen kan bidra til å forbedre studenters mentale helse.
– Vi håper at kunnskapsunderlaget kan bidra til arbeidet for et inkluderende og støttende miljø for studenter, der deres mentale helse blir prioritert på lik linje med deres akademiske suksess, sier SHoT-lederen.
– Alvorlige tall
Norsk studentorganisasjon mener situasjonen er alvorlig, og etterlyser handling fra politikerne.
– Nok en gang får vi alvorlige tall om studentenes psykiske helse. Nå trenger vi politikere som handler, ikke bare snakker løst om at vi rundt neste sving skal prioritere tiltak, sier Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).
Interesseorganisasjonen mener trang økonomi, dårlige læringsmiljøer og manglende satsing på studentfrivillighet er årsaker til at studenter rapporterer om psykisk uhelse.
– Vi forventer at politikerne møter våre behov. Vi må sikres en økonomi som gjør at vi kan bruke tid på aktiviteter som gjør oss godt. Dette inkluderer å være aktiv i studentfrivilligheten – et viktig forebyggende verktøy. For å redusere behovet for behandling, må vi investere mer i det som forebygger psykisk uhelse, avslutter Sæther.
