Nå har forskere sett på forholdet mellom bassfrekvenser og effekten det gir på dansegulvet. Forskere utførte et eksperiment under en vanlig elektronisk musikkonsert. Resultatet, som nylig ble publisert i tidsskriftet Current Biology , viste at publikum danset nesten 12 prosent mer da forskerne introduserte en svært lavfrekvent bass – en bass som publikum ikke selv kunne høre.
– Ingen kunne få med seg akkurat når endringene skjedde, men bevegelsene deres endret seg, sier forsker i nevrologi David Cameron fra McMaster University, som ledet studien.
Eksperimentet fant sted i Canada, i en bygning kjent som LIVElab, som fungerte både som konsertsal og forskningslaboratorium.
Sensorer
Rundt 60 av 130 publikum på en konsert med musikkduoen Orphyx var utstyrt med bevegelsessensorer i pannebånd for å overvåke dansebevegelsene deres.
Under konserten skrudde forskere av og på høyttalere som spiller svært lavt bass.
Et spørreskjema fylt ut av konsertgjengere bekreftet at de ikke hadde oppfattet basslyden. Dermed kunne forskere isolere effekten av bassen og andre faktorer, for eksempel at publikummet reagerte på en mer kjent eller populær melodi.
Resultatet av testen bekrefter det spesielle forholdet mellom bass og dans, som altså mange har mer eller mindre bevisst kjennskap til, men som ikke tidligere er blitt vitenskapelig prøvd.
Ble imponert
Cameron, som også selv er trommeslager, ser fort at folk som deltar på konserter, elsker det når de virkelig kan føle bassen. Han forteller at han derfor ofte skrur den opp.
Og han er ikke alene om det. I mange kulturer og tradisjoner over hele verden pleier det å være lavfrekvente instrumenter som bassgitaren eller basstrommen, som får mennesker i bevegelse.
– Men det vi ikke visste er, er at man faktisk får folk til å danse mer med bass, sier Cameron.
– Jeg ble imponert over den effekten, sier han
Stimulerer kroppen.
Hans teori er at selv når bassen ikke oppdages, stimulerer bassen de sensoriske systemene i kroppen, som huden og det vestibulære systemet, som omfatter balanseorganet i det indre øret, balansenerven og dens forbindelser i hjernen. Som igjen har en nær forbindelse til det motoriske systemet.
– Det ligger under bevissthetsnivået, slik det er med hjertet og lungene våre – de bare slår og puster for oss uten at vi tenker på det.
Cameron forteller at forskerteamet tror at stimuleringen av kroppens sensoriske systemer gir mer energi og kraft til kroppens bevegelser.
Forskerne håper å bekrefte denne hypotesen i fremtidige eksperimenter.
Hvorfor danser vi?
Men hvorfor mennesker danser i det hele tatt, er stadig et mysterium.
– Jeg har alltid vært interessert i rytme, og spesielt hva det er med rytme som får oss til å ønske å bevege oss, sier Cameron.
De fleste teorier dreier seg om sosial samhørighet, at det å danse sammen gir en følelse av tilknytning.
– Du føler deg rett og slett bra etterpå, mener Cameron.
– Ved å lage og oppleve musikk sammen, økes gruppesamhørigheten. Vi fungerer bedre, vi kan bli mer effektive, og vi kan oppleve større fred i sinnet, mener han.
Og det er jo ikke dumt – i disse krigspregede tider.
