«Finder der utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil, med fængsel inntil 1 aar», lød den omstridte paragraf 213.
Norge var blant de aller siste landene i Vest-Europa som avskaffet lovforbudet mot sex mellom menn, etter en lang prosess der man diskuterte både skjerping og avskaffelse av loven.
Helt til 1972 kunne norske menn bli tiltalt og straffeforfulgt på samme måte som man ble dersom man hadde sex med dyr – gitt at påtalemyndigheten mente det var nødvendig ut ifra «almene hensyn».
I Danmark ble en tilsvarende lov opphevet allerede i 1932.
– Første seier
Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, FRI, var i sin tid den mest markante organiserte stemmen i kampen mot homofili-paragrafen. Den gang het de Det norske forbundet av 1948, forkortet DNF-48.
Få turte å stå fram med navn og ansikt før loven ble avskaffet, men en av de viktigste stemmene var tidligere DNF-48-formann Kim Friele.
– Avskaffelsen av loven var den første store seieren i homokampen i Norge, som sikret muligheten for en helt annen åpenhet for homofile og lesbiske flest. Samtidig banet det vei for kampene som fant sted i etterkant, sier FRI-leder Inge Alexander Gjestvang til NTB.
Først fem år senere ble homoseksualitet avskaffet som sykdomsdiagnose av Norsk Psykiatrisk forening, og først i 1982 ble homofili fjernet som sykdomsdiagnose av Sosialdepartementet. Senere kom også diskrimineringsvern for homofile, partnerskapslov og felles ekteskapslov.
– Opphevelsen av loven ga ingen bedring over natten. Når det har vært kriminelt og så mye skam og stigma knyttet til det å være homofil, tar det tid før samfunnet endrer seg og kommer dit hvor vi er i dag. Men det var en døråpner for 50 år med åpen homokamp og flere seire, sier Gjestvang.
Kulturministeren taler
2022 er døpt Skeivt Kulturår, og Nasjonalbiblioteket markerer 50-årsdagen for opphevingen av loven med et tettpakket program. Skeivt arkiv og Nasjonalmuseet står også som medarrangører.
Under «Kriminell kjærlighet – kampen mot paragraf 213», skal blant annet kulturminister Anette Trettebergstuen holde tale, og det blir også dypdykk i historien både med foredrag om forbudet mot sex mellom personer av samme kjønn fram til slutten av 1800-tallet, samt om paragraf 213.
FRI har også invitert til en egen markering på Eidsvolls plass i Oslo fra og med klokken 17 den 21. april. Der blir det appeller fra flere skeive organisasjoner, fra tidligere professor Halvor Moxnes ved teologisk fakultet ved UiO, stortingspresident Masud Gharakani og leder Christian Lomsdalen i humanetisk forbund.
– I tillegg har vi fylkeslag over hele landet som holder arrangementer i Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim, for å nevne noen steder, sier Gjestvang.
Flere kamper gjenstår
Selv om mange kamper er vunnet i løpet av de 50 årene som er gått siden avskaffelsen av paragraf 213, mener Gjestvang det fortsatt gjenstår noen slag.
Han trekker blant annet fram forskjellsbehandlingen av homofile og heterofile blodgivere, samt såkalt konverteringsterapi som fortsatt ikke er forbudt.
– I tillegg er en tredje juridisk kjønnskategor en viktig sak, og det samme gjelder behandlingstilbud for transpersoner og de som har konnsinkogruens, sier Gjestvang.
– Ferske livsvaklitets- og levekårsundersøkelser viser at det er noen grupper som fortsatt kommer mye dårligere ut enn andre. Bifile og transpersoner har store levekårsutfordringer blant annet når det gjelder hvor utsatte de er for seksuelle overgrep. Selv om pila går i riktrig retning, er det mange innenfor den skeive familien som har kamper igjen, sier FRI-lederen.
