– Selv om forekomsten av søvnproblemer økte under pandemien, er det individuelle forskjeller. Undersøkelser har vist at blant såkalt «gode sovere» før pandemien, var det 20 prosent som opplevde at søvnen ble dårligere. Mens blant dem som hadde insomni fra før, var det 25 prosent som fant at søvnen ble bedre, sier postdoktor Erlend Sunde ved Universitetet i Bergen (UiB) til NTB.

I siste utgave av magasinet Søvn har Sunde oppsummert et utvalg av studier som har undersøkt sammenhenger mellom covid-19-pandemien og søvn.

– Et imponerende antall forskningsartikler har blitt publisert i løpet av covid-19-pandemien. Stort sett har de sett på søvn i perioder med sosiale restriksjoner og lockdown i starten av pandemien, sier Sunde.

Søkte på «insomni»

I mars 2020, tre måneder etter at de første tilfellene av covid-19 ble rapportert og spekulasjoner om omfanget begynte, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at dette var en global pandemi. Det var skremmende og utviklet seg raskt.

Over hele kloden kom tiltak. Ikke bare fysiske forandringer i hverdagen, men frykt, bekymring og usikkerhet påvirket nattesøvnen til folk, spesielt i begynnelsen av pandemien.

De fem første månedene av 2020, da koronaviruset begynte å spre seg, var det 58 prosent økning i googlesøk etter «insomni».

Da dødstallene begynte å stige, økte Google-søk på søvnløshet: Fra mars til mai 2020 var det en klar sammenheng mellom insomni-søk og antall covid-19-relaterte dødsfall.

Stabilisering

Norsk koronamonitor fra Opinion har hele veien gjennom pandemien spurt 79.000 nordmenn om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon. Mye tyder på at vi tilpasset oss den nye normalen. I juli i år, etter 500 dager med pandemi, var andelen som opplever hverdagen som psykisk belastende, på sitt laveste nivå på nesten ti måneder, med 26 prosent, ifølge Opinion.

Sunde sier flere studier viste at søvnlengden har økt for mange, og søvnmønsteret og døgnrytmen er blitt mer stabilt. Et eksempel på dette, er reduksjon i sosialt jetlag (SJL). SJL er forskjellen i tidspunktet for søvn og søvnlengden, fridager målt mot arbeidsdager. De fleste blir normalt vekket av en alarm på arbeidsdager, som avbryter naturlig søvn, mens de både legger seg og står opp senere når de har fri.

– Vanligvis er det relativt stor forskjell i søvnen på arbeidsdager og fridager. Stort sett forskyver folk søvnen senere, med minst en time eller mer på fridager, og de sover også lengre. For mange ble denne forskjellen mindre under pandemien, sier Sunde.

– En studie viser at søvnlengden på arbeidsdager økte med en halvtime under pandemien, mens søvnlengden på fridager ble ti minutter kortere, sier Sunde.

Hva nå?

Sunde sier at det nå er behov for forskning som undersøker søvnen også i senere faser av pandemien.

– Og hva vil skje når samfunn går tilbake til en mer normal hverdag, spør han.

For dem som hadde problemer med å få nok søvn, ga hjemmekontor mulighet for å ligge litt lenger om morgenen, kanskje ta igjen litt søvn med en lur på dagen. Kanskje følte de også på at det var godt å slippe unna krav om å prestere. En hverdag uten masse aktiviteter har vært mindre hektisk.

– Sosialt tidspress, alt du må forholde deg til og forberede, kan gjøre at vi ikke får så mye søvn som vi trenger. ​ En studie viste at før pandemien benyttet 75 prosent alarm for å våkne. Det gikk ned til rundt 35 prosent under pandemien, sier Sunde.

Søvnforskerne ved Universitetet i Bergen sier at både de som sov bedre under pandemien, og de som pådro seg søvnforstyrrelser, er i faresonen for å slite med søvn utover høsten og vinteren.

De som har utviklet søvnproblemer, kan nemlig ikke forvente at disse blir borte av seg selv – dessverre. Det er ofte slik at søvnproblemer vedvarer, også etter at årsakene er borte.

Fakta om søvnkvalitet og -problemer

• Søvn er essensielt for god helse og fungering, men søvnbehovet per døgn kan varierer fra person til person.
• For lite søvn og søvnproblemer er knyttet til en rekke uheldige helseeffekter, som angst og depresjon, overvekt, hjerte-kar-sykdommer, kreft og demens.
• Søvn påvirker også immunsystemets funksjon, slik at man ved søvnmangel- og problemer kan bli mer mottakelig for smitte.
• Spørreundersøkelser tidlig under koronautbruddet, med nedstengt samfunn i Kina og Italia, viste høye nivåer av symptomer på angst, depresjon og stress, samt høy forekomst av lav søvnkvalitet.
• 10–20 prosent av den voksne befolkningen lider normalt av alvorlige og langvarige søvnproblemer. Eldre og kvinner er mer utsatt for søvnproblemer enn yngre voksne og menn.

(Kilder: Søvn og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer )