– Tilsynet var en oppfølging av tidligere tilsyn på hvitvaskingsområdet. Tilsynet avdekket vesentlige mangler i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Finanstilsynet varslet om at gebyret ville komme i desember 2020.

DNB har allerede bokført gebyret i sin helhet i regnskapet for 2020, ifølge en børsmelding fra banken. De understreker at DNB ikke har vært mistenkt for hvitvasking eller medvirkning til hvitvasking.

– Finanstilsynet kommer med kritikk av DNBs etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Det å levere på myndighetenes forventninger på antihvitvaskingsområdet er en viktig samfunnsoppgave DNB har for å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet, heter det i børsmeldingen.

– Ikke tilstrekkelig prioritet

– Finanstilsynet foretok i 2020 også nærmere undersøkelser av bankens håndtering av kundeforhold til foretak i Samherjikonsernet. Undersøkelsen avdekket vesentlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven ved håndtering av kundeforholdene, skriver tilsynet.

Lovbruddene gjelder i hovedsak forhold som er foreldet eller har inntruffet under den tidligere hvitvaskingsloven, som ikke hjemlet administrative sanksjoner.

«Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet», skriver tilsynet i rapporten.

– Høy prioritet

Konsernsjef Kjerstin R. Braathen i DNB understreker at de tar kritikken alvorlig.

– Å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking er en av våre viktigste oppgaver, og det har høy prioritet i styret og i hele DNB, sier hun.

– Vi skal kjenne kundene våre og har gjennomført tiltak som gjør at mistenkelige forhold kan rapporteres til Økokrim. Vi erkjenner at arbeidet med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ikke hadde gitt gode nok resultater på tilsynstidspunktet og  aksepterer derfor  gebyret fra Finanstilsynet, sier Braathen.