– Hvis jeg skal være optimistisk, håper jeg pandemien har satt søkelys på noen problemer ved arbeidsmarkedets organisering og belønningsstrukturer, og gjort at man vil ta mer tak i dem, sier forsker Mari Teigen.

Hun leder CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Teigen mener koronakrisen har kastet flomlys på problemene hun nevner.

– Vi husker jo alle applausen fra balkongene for helsearbeiderne. Det skapte noen forventninger om at de skulle få uttelling i lønnsoppgjøret, Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser imidlertid at helsesektoren ikke var noen vinner i årets lønnsoppgjør, sier Teigen.

Hun peker særlig på deltidsarbeidet i helse- og omsorgssektoren som et likestillingselement som koronapandemien har vist som problematisk. Om lag 35 prosent av kvinnene på det norske arbeidsmarkedet jobber deltid, mot 15 prosent av mennene.

– Det er særlig i noen få yrker i kommunesektoren, særlig innen helse og omsorg, at kvinner jobber deltid. Det har ført til problemer under pandemien fordi mange som jobber deltid, har jobbet små stillingsbrøker på ulike institusjoner, som øker smittefaren, sier forskeren.

To tredeler jobber deltid i kommunen

I kommunal helse- og omsorgssektor er det ifølge Teigen 64 prosent av kvinnene som jobber deltid. I tillegg til at det er mange kvinner i yrkene som står i førstelinjen, er bransjer som reiseliv, transport og service med høy kvinneandel blitt særlig utsatt for permitteringer.

På noen måter var likestillingskampen noe av det første som fikk vike da koronaviruset skylte innover Norge. 8. mars 2020 var det uvanlig stille i norske gater. I hovedstaden fikk toget gå som vanlig, men andre steder var avlyste kvinnedagsmarkeringer et forvarsel om hva som skulle komme. 12. mars i fjor innførte regjeringen de strengeste innskrenkningene av dagliglivet siden 2. verdenskrig.

Allerede i mai begynte oppslagene å komme om forsterkede kjønnsrollemønstre i hjemmene.

– Kvinner har økt tidsbruk på oppgaver kvinner sier de gjør mest av fra før, sa seniorrådgiver Lars Kolberg ved Likestillingssenteret på Hamar til Aftenposten 9. mai.

En undersøkelse fra senteret viste at kvinner med barn brukte mer tid på stell, pass, lek og aktivisering med barn, og kvinner som helhet brukte mer tid på matlaging, husarbeid og leksehjelp. Det ble resultatet, til tross for at det alt i alt var flere menn som ble permittert eller fikk hjemmekontor, og flere kvinner enn menn var i samfunnskritiske jobber.

– Det er noen kjønnsforskjeller man slett ikke skal blåse av, men jeg tror ikke disse tingene kommer til å sette oss mange år tilbake i tid, sier Teigen.

– Kvinner og barn er mindre synlige

Hun tror at arbeidsfordelingen i familien vil gå tilbake til der den var før når pandemien er over. Samtidig advarer forskeren om at det fortsatt er mange konsekvenser som er vanskelige å spå – både i familien og på arbeidsmarkedet.

En konsekvens pandemien fikk for likestillingen som ble kjent allerede etter kort tid, var de tomme krisesentrene. Mer enn halvparten av krisesentrene opplevde færre henvendelser enn vanlig i april 2020, viste en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Det er grunn til å være bekymret, sier Teigen.

Hun sier også det er grunn til å tro at i familier med høyt belastningsnivå, har både barn og kvinner vært skadelidende av at man har måttet trekke seg tilbake fra samfunnet.

– De er blitt mindre synlige, sier hun.