Årsaken til den gledelige økningen er Arkivverkets flerårige samarbeid med de internasjonale slektsgranskingsfirmaene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF). Disse har bidratt til å gjøre prestens innførsler i kirkebøker fram til et stykke utpå 1900-tallet søkbare. Til gjengjeld får firmaene publisere informasjonen også på sine nettsider.

Viktig med kildekontroll

En stor del av dataene er lest digitalt og for seriøse slektsgranskere innebærer dette kildekontroll. Et tilfeldig oppslag viser at Danmarksgaten har blitt til Dammestagen. Men så lenge kilden alltid er oppgitt sammen med oppslaget, er det en grei sak å sjekke at informasjonen er riktig.

Mange bruksområder

Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, og har en mengde frivillige som har bidratt med innhold til Digitalarkivet i mange år. Generalsekretær Anne Schiøtz er svært glad for nyheten om at slektsforskerne nå kan søke i dobbelt så mange personnavn som før:

– Dette gjør jobben deres enklere og raskere, men enda viktigere er det at de vil føle seg trygge på at de faktisk har funnet de personene som finnes i kildene. Det er jo blitt slik at folk forventer å finne søkbare data, og det er flott at Digitalarkivet nå kan tilby det i enda større grad enn før, sier Schiøtz.

Men det er ikke bare slektsforskere som kan nyte godt av tilskuddet. Dataene som nå blir søkbare blir også et viktig bidrag til Historisk befolkningsregister (HBR). Dette er et prosjekt som samler historiske personopplysninger for å lage en oversikt over Norges befolkning tilbake til 1800. Registeret blir viktig for forskere, ikke bare historikere, men også for forskning innen for eksempel medisin og økonomi. Dataene fra kirkebøkene som nå er på plass, dokumenterer viktige livshendelser og vil derfor være et stort bidrag til prosjektet. HBR er ledet av Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø og er et samarbeid der Arkivverket deltar sammen med flere statlige aktører. Arbeidet er støttet av Norges Forskningsråd.

At informasjonen i arkivene får flere bruksområder, gleder også riksarkivar Inga Bolstad.

– Som Norges største dataforvalter er Arkivverket opptatt av at folk skal ha enkel tilgang til våre historiske data. Samarbeidet med AMF har gjort en stor mengde data enkle å søke i. I tillegg er vi opptatt av å finne nye måter å samarbeide med privat sektor på. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som kom i fjor, legger vekt på at vi i større grad skal samarbeide med næringslivet. Dette arbeidet faller godt innunder det.