For det første ønsker vi å vie ekstra oppmerksomhet til den perioden Jakob Weidemann er representert i Rolf E. Stenersens samling, perioden mellom 1942 og 1961, av mange regnet som hans mest dristige, eksperimentelle og komplekse. Dernest er det rimelig å hevde at ved siden av mesen-virksomheten til Stenersen, så var Weidemann en av de kunstnerne Stenersen ville samle i større omfang, på linje med særlig Ludvig Karsten, Olav Strømme, Rolf Nesch og Erik Harry Johannessen, og selvfølgelig Edvard Munch.

Det var i Sverige Weidemann kom i kontakt med Rolf E. Stenersen, som så et stort talent i ham og kjøpte en del bilder: de er sentrale verk både i Weidemanns tidlige produksjon og i det som i dag utgjør Rolf E. Stenersens gave til Oslo by. I de første etterkrigsårene holdt Weidemann utstillinger som skapte begeistring hos mange, og som utløste gode kritikker. Han ble regnet som en av de største unge talentene her hjemme. Typiske eksempler var Partisan (1946), og Den gale (1943); det første mer prismeaktig oppdelt, der figurative elementer så vidt kan skimtes, det andre ekspressivt-surrealistisk utformet, fabulerende og impulsivt med en naturlyrisk tone. Denne tonen skulle gå gjennom Weidemanns produksjon som en rød tråd.

Den andre siden ved Weidemanns produksjon i disse årene er tydelig forankret i et kubiserende uttrykksregister, i et geometrisk-abstrakt formspråk. Abstraksjonsnivået i dette feltet får sitt ytterpunkt i det som kalles konkret kunst, konkretisme, noe som ikke fant særlig gjenklang i Norge. I Stenersen-samlingen er Svart og gul komposisjon (1957) et eksempel. Kurator for utstillingen er Hans Ludvig Arentz ved Munchmuseet.

I smeltedigelen - den tidlige Weidemann er den siste utstillingen som vil vises i Stenersemuseets lokaler i Vika. I løpet av høsten vil Munchmuseet presentere et nytt  fire-årig kunstprosjekt i Bjørvika.

Det nye Munchmuseet skal være klart til innflytting i 2019, og Stenersensamlingen skal integreres i det nye museet.