Maren Ørstavik holdt talen til prisvinnerne, og sa blant annet:
Musikkritikerprisen er en svær pris. Jeg sier ikke det for å skryte av oss kritikere eller institusjonen kritikerprisene, eller for å tillegge priser mer verdi enn de har, men fordi de nominerte befinner seg innenfor et svært felt. De tre nominerte til årets pris demonstrerer stor bredde:
- Geir Draugsvoll var nominert for Fachwerk av Sofia Gubaidulina, med Kremerata Baltica, slagverkerduoen PERCelleh og dirigenten Martynas Stakionis, spilt på Festspillene i Bergen den 25. mai 2018.
- Berit Opheim, Tore Brunborg, Kåre Opheim, Steinar Raknes og Stein Urheim var nominert for konserten med Hildo under Vossajazz den 24. mars 2018.
- Og Gisle Kverndokk og Bjørn F. Rørvik var nominert for barneoperaen Purriot og den forsvunne bronsehesten, urfremført på Den Norske Opera & Ballett den 12. mai 2018.
I en slik sammenheng synes jeg det er spesielt gledelig å få dele ut prisen til en barneforestilling. At noen av årets fineste musikalske, tekstlige og performative prestasjoner kommer til uttrykk i en operaforestilling for et helt ungt publikum – det sier mye om vårt kulturliv. Barnepublikummet kan ikke imponeres med intellektuelle øvelser, kompliserte referanser eller smart samfunnssatire. De krever bare å bli engasjert. Det er det ultimate kriteriet. At årets Kritikerpris for musikk går til en barneforestilling betyr at vi har dyktige kunstnere innen et bredt spekter av felt som prioriterer å bruke tiden sin på å lage høykvalitetskunst for et publikum som egentlig er helt utenfor den kulturelle eliten.
Som kritiker og anmelder ser jeg mange forestillinger i løpet av et år. Som redaktør i Periskop er en god del av dem også barneforestillinger. Purriot står likevel for meg ut som en helt spesiell forestilling det siste året.
Gisle Kverndokks lekne musikk, naturligvis. Bjørn Rørviks merksnodige fortelling om livet blant grønnsakene, og den gjennomarbeidede adaptasjonen for operascenen. Chinelle Markovics fargerike kostymer og scenografi og Heidi Brun Nedregaards regi. Edle Stray Pedersens arbeid med barnekoret og ikke minst – sangerne selv. Operaen Purriot lar aldri barne- og ungdomssolistene fremstå som uferdige, halvveisversjoner av voksne – i stedet brukes de iboende kvalitetene som ligger i unge stemmer. De er en glede å lytte til, og gjør operaen nær og overbevisende for sitt unge publikum.
Prisvinnerne Gisle Kverndokk og Bjørn F. Rørvik delte prisen med alle involverte på og bak scenen. Her er de unge hovedrolleinnehaverne med sin kordirigent Edle Stray Pedersen og sentrale aktører fra Den Norske Opera & Ballett. Foto. Beate Styr/NKF
