Utøverene følger nøye med på teknikker demonstrert av Norsk Judoforbunds president Geir Reehorst og kata-trener Kent Westerby. (Foto: Mia Natalí Ravn)
Piloten Westerby er ofte i Japan, og tilbringer hver sommer en uke på Kodokan. Det er for judo-folket det samme som Holmenkollen for oss nordmenn. Der lærer han og finpusser sine kata-teknikker. Kata betyr form, og er teknikker satt sammen i et spesielt system. Sammen med Reehorst driver han Kata-skolen i Oslo, i tillegg til at de altså har verv i styret til Judoforbundet. De har begge også konkurrert på høyt nivå og deltatt i EM. Disse kunnskapsmessige tungvekterne kom til Hønefoss for å avholde et seminar i forbindelse med at Ringerike Judoklubbs hovedtrener sluttet, og for å sørge for å gi et påfyll av inspirasjon og kunnskap til utøverne. Seminaret avsluttet med gradering for dem som ønsket det.
Ringerike Judoklubb holder til i squash-hallen i Ringerikshallen, men har ambisjoner om å vokse og flytte ned i hallen. Kanskje på sikt holde egne konkurranser:
- Vi har jo definitivt fasilitetene til det her, vi må bare bli mange nok, sier leder i Ringerike Judoklubb, Hans Marius Jakobsen engasjert.
Indre trygghet
Kast, kveling, kamp og masse bevegelse. Armer og ben beveger seg flytende og koordinert, samtidig som utøverne har full kontroll på sin motstander. For et utrenet øye kan judo se skummelt ut.
-Er skremmende kanskje, det er ingen komfortsoner. Vi er tett på hverandre, det er en fullkontaktsport.
Reehorst forklarer videre hvordan judo drives av frivillighet, og om kulturen i sporten. Det forventes man gir tilbake til sporten for å nå de høyeste graderingene, for eksempel som instruktør. Det er stor lagånd, og stor takhøyde. Det gjenspeiles med at også styret reiser rundt og stiller opp for de lokale klubbene når det trengs. Westerby legger til hvordan sporten gir økt selvstyrke, fysisk kontroll over seg selv og andre. At sporten gir en selvsikkerhetsboost, og får en til å gå stolt og oppreist gjennom livet. At det gir en trygghet. Når man innehar disse kvalitetene, gjenspeiler det seg i ens liv ellers og gir positive ringvirkninger, filosoferer han.
-Det beste er at det er ikke slag og spark. Det morsomste er stevnene. Og at alle inkluderer hverandre, sier en av de yngste utøverene ivrig.
-Judo er en teknisk utfordring og man blir nesten aldri utlært, sier Reehorst med en lun latter, og legger til at den eldste utøveren i Norge er 80 år. I Japan er Judo – oversatt til «den myke veien» - en livsstil som følger utøverne livet ut.
Allsidig trening
Hver mandag og onsdag kjøres to partier, for de minste og for de større - delt opp mellom tidsrommet kl 18 og 2030. Alder er ingen hindring, men for tiden er det flest ungdommer som er med. De tre første timene er gratis, og man kan få låne drakt av klubben. Man praktiserer barfotet.
Man får slitt seg godt ut, og det er trening for hele kroppen. Det finnes vektklasser, og avhengig av hva man bruker til sin fordel kan det være en fordel å være kort like mye som det kan være fordelaktig å være lang.
Det viktigste er imidlertid å komme i bevegelse: - Alle barn burde trene forskjellige idretter, utvikle kroppen mest mulig, etter alle fasetter! Turn er en god inngang til judo, men det viktigste er at man driver med noe man liker, utfordrer Reehorst. Westerby er enig, og konkluderer: - Det er det samme hva man driver med, men det er det som gjør en glad som er ens mål i livet.
Praksis. Utøvere og hovedtrener i luftige kast ledet av kata-trener Kent Westerby (Foto: Mia Natalí Ravn)
