– Vi vet mye om hvordan disse menneskene levde, men det er først de siste 10-20 årene at man har fått mer kunnskap gjennom DNA-teknologi om hvordan de så ut, sier arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum til NTB.
De første menneskene det er funnet spor av i Norge, levde for rundt 9000 år siden.
Norges eldste skjelettfunn er en kvinne, som ble funnet i en vik i Søgne i Agder på 1990-tallet. Den såkalte Søgnekvinnen – som har fått navnet Sol – levde for 9000 år siden . Hun var mellom 35-40 år gammel og 155 centimeter høy da hun døde.
Øyenfarge og hårfarge
Slik har forskerne rekonstruert utseende til Sol – Søgnekvinnen – Norges eldste funn av et menneske. Hun ble funnet på Søgne i Adger på 1990-tallet. Foto: Calle Huth / Handout / NTB
Norge har ikke mange skjelettfunn fra steinalderen, men – sammenstilt med europeiske funn – forteller analysene litt om hvordan de kan ha sett ut, forteller Mjærum.
– Vi vet litt mer om øyenfarge, hårfarge, høyde og kjønn. Vi har også en større forståelse om variasjonen i utseende hos disse menneskene.
I utstillingen har arkeologene rekonstruert utseendet til tre norske steinaldermennesker: I tillegg til Sol, får publikum også bli kjent med Svane, basert på 7900 år gamle funn fra Stokke i Vestfold, og Rav – basert på 4000 år gamle funn fra Hurum i Akershus.
– Mennesker som oss
Utstillingen forsøker å vise at dette var mennesker som deg og meg – bare født i en annen tid, forklarer prosjektleder Mina Augestad Fossum.
– De hadde sine liv og relasjoner. De møttes for å samles, de sladret sikkert om hverandre, og de hadde venner. Og kanskje hadde de et dyr de var glad i, sier Fossum.
Selv om menneskelevningene er begrenset i Norge, skaper ofte gjenstandfunnene i Norge misunnelse i utenlandske miljøer, forteller arkeologene.
I utstillingen kan man se økser og redskaper som ikke bare er bruksgjenstander, men hvor menneskene også tok seg bryet med å gjøre dem fine:
– Noen av de fantastiske gjenstandene viser at disse menneskene hadde en estetisk sans som vi kan kjenne oss igjen i. Det må jo være noe grunnleggende menneskelig, for eksempel når det gjelder symmetri. På noen av øksene kan man også se dette spesielle med å lage noe overdimensjonert og stort, sier Mjærum.
Nomadeliv i store områder
Går man langt nok tilbake – før landbruket gjorde at folk i Norge bosatte seg permanent – var nomadelivet vanlig.
– I den eldste steinaldertiden antar man at folk bevegde seg innenfor et område som kanskje er større enn Sør-Norge. Det er store avstander, og det har med å gjøre hvor man fant ressurser og hvem man traff på veien, sier arkeolog Hege Damlien.
Hun og Mjærum har undersøkt et eldgammelt steinbrudd ved svenskegrensa i Trysil. Stein herfra blitt funnet igjen i Larvik.
– Det er nesten 300 kilometer unna. Om det er den samme personen som har tatt det med seg, eller om det har vært byttet på veien, det vet vi ikke.
Stadig nye funn
Men det er fortsatt mange uløste mysterier rundt steinaldermenneskene.
Og det gjøres stadig nye funn som tetter disse viktige hullene i norgeshistorien, forteller Damlien.
– Det har vært veldig mye vei- og jernbaneprosjekter, særlig på Østlandet, de siste 20–30 årene. Og dette har vært i områder hvor disse steinaldermenneskene holdt til.
– Hvert år dukker det opp mange nye boplasser, sier hun.
