Carter var USAs president fra 1977 til 1981 og tilhørte Det demokratiske partiet.

Han ble født 1. oktober 1924 i Plains, Georgia og døde 29. desember 2024. Det var lokalavisen Atlanta Journal-Constitution som først meldte om dødsfallet. Senere har Carter-senteret bekreftet dødsfallet.

– Faren min var en helt, ikke bare for meg, men for alle som tror på fred, menneskerettigheter og uselvisk kjærlighet, sier James «Chip» Carter, den tidligere presidentens sønn, i en uttalelse.

I 2002 ble Carter belønnet med Nobels fredspris for sin «iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelig løsning av internasjonale konflikter, for demokrati og menneskerettigheter og for økonomisk og sosial utvikling», som komitéleder Gunnar Berge sa.

Helseproblemer

Carter slet de siste årene med helsen, men overlevde leverkreft med spredning som 90-åring.

Etter flere sykehusopphold bestemte han seg for snaut to år siden for å motta hospice-behandling. Da ønsket han å tilbringe resten av sin tid hjemme med familien.

Hospice er en behandlingsform for kronisk syke eller døende pasienter i livets sluttfase, der behandlende medisin ikke lenger er aktuelt.

Kona Rosalynn Carter døde i 2023, 96 år gammel. De var gift i 77 år.

Carter etterlater seg fire barn og over 20 barnebarn og oldebarn.

Politisk aktiv til det siste

Ekspresidenten uttalte i august at han ønsket å leve lenge nok til å stemme på Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris.

– Han er absolutt med. Nylig snakket vi om den kommende 100-årsdagen, og han sa: «Ja, jeg gleder meg til det. Men jeg gleder meg enda mer til å stemme på Kamala Harris», fortalte barnebarnet Jason Carter til TV-kanalen MSNBC.

Carter så sju forskjellige etterkommere ta plass i Det hvite hus. Han rakk også å stemme på Harris.

Støre om Carter

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) minnes Carter som en utrettelig pådriver for fred og menneskerettigheter.

– Det er med respekt og anerkjennelse at vi i dag har fått meldingen om tidligere president Jimmy Carters bortgang, 100 år gammel, sier Støre i en uttalelse.

Støre viser til sine flere møter med den tidligere presidenten.

– Jeg møtte Jimmy Carter ved flere anledninger. En sjeldent varm, sympatisk og lyttende person. Han var aktivt engasjert helt til det siste, til tross for at han var svekket av sykdom, legger han til.

Carter deltok blant annet i senere år den uavhengige verdensorganisasjonen The Elders sammen med Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Vanskelig presidentperiode

Presidentperiode sammen med visepresident Walter Mondale ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 var blant faktorene som gjorde at motkandidat Ronald Reagan vant valget i 1980.

Tiden etter presidentperioden er da USAs lengstlevende president gjorde seg særlig bemerket gjennom mekling og innsats i konfliktområder verden over.

Det gjorde at han i 1999 mottok presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton, samme pris som tidligere Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg fikk av nåværende president Joe Biden i sommer.

I 2011 ble Carter den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928.