Det viser den internasjonale undersøkelsen International Computer and Information Literacy Study (ICILS).

– Bruken av data blant unge er gått opp, men kompetansen går ned, sier professor Ola Erstad i ICILS-gruppen til NTB.

Han sier det er overraskende at norske elever scorer såpass lavt på prøvene i digital kompetanse og algoritmisk tenkning.

ICILS viser at fire av ti norske 9.-klassinger scorer på de laveste nivåene i digital kompetanse. Det til tross for at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.

Andelen elever som scorer på det høyeste nivået, faller markant fra undersøkelsen for ti år siden.

Mestrer ikke utstyret

– Særlig nivået på digital kompetanse overrasker. Kompetansen til å bruke alt utstyret de har, uteblir. Vi har tatt det for gitt at de lærer seg å bruke dette, men det gjør de ikke.

Norske elever på 9. trinn har deltatt i undersøkelsen. Totalt deltok 4436 norske elever og 1366 norske lærere ved 153 skoler.

– Jeg hadde forventet bedre resultater. Norge bruker mer digitale verktøy i skolen enn de fleste land i verden. De siste 10–15 årene har vi brukt svært store ressurser på digital teknologi og digitale læremidler, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en epost til NTB.

Må snu

Sør-Korea, Tsjekkia, Danmark og Taiwan presterer signifikant høyere enn Norge i digital kompetanse. I algoritmisk tenkning er det åtte land, inkludert Danmark og Finland, som presterer signifikant høyere enn Norge.

– Det er veldig interessent at Danmark gjør det såpass bra. Hva er det de gjør, spør Erstad.

Mens 60 prosent i Norge har digitalt kompetansenivå 2 og høyere, har Danmark 68 prosent elever på kompetansenivå 2 og høyere.

I Algoritmisk tenkning ligger 34 prosent av de norske elevene ligger på det laveste nivået.

Nessa Nordtun mener det gir grunn til å stille spørsmål om vi bruker teknologien riktig og om mer digitale klasserom nødvendigvis gir bedre digital kompetanse.

– Undersøkelsen føyer seg inn i rekken av undersøkelser der elevenes resultater ikke er så gode som vi skulle ønsket, og jeg er allerede i gang med å følge opp resultatene gjennom blant annet den nye stortingsmeldingen – En mer praktisk skole, sier statsråden.