De siste årene har vi sett flere eksempler på triks som svindlerne bruker.

– Svindlere misbruker ofte tilliten vi allerede har til kjente merkevarer eller institusjoner, sier seniorrådgiver Johannes Myhre Vallesverd i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Mange mottar for eksempel SMS-er som tilsynelatende er fra Posten, med beskjed om at en pakke er satt på vent fordi det mangler informasjon fra deg.

– Typisk får du en link til en side som ser troverdig ut, og så blir du bedt om å gjøre forskjellige ting inne på siden, sier seniorrådgiveren.

– Ikke trykk på en link om du er i tvil. Vis litt sunn skepsis.

Per telefon kan svindlere utgi seg for å være bank, politi eller forsikringsselskap og si at du har blitt svindlet, for så å be deg oppgi for eksempel bank-ID.

– Alle kan bli utsatt, og alle kan bli lurt, sier Vallesverd.

Om noe haster skal man ta det rolig

Det er likevel noen ting man kan gjøre for å slippe å bli lurt.

– Sjekk de offisielle sidene, og la være å trykke om du får tilsendt en mistenkelig link, sier Vallesverd i Nkom.

Posten eller banken din har egne offisielle sider, og du skal som regel ikke trenge å trykke på en link man får på melding.

Det bør også blinke en varsellampe om man får beskjed om at noe haster, for eksempel at noen på telefonen ber deg overføre penger raskt for å fikse et problem, sier Vallesverd.

– De lurer deg med å fortelle en historie du kan relatere deg til, og som får deg til å gi fra deg informasjon eller penger, sier han.

Det finnes også tilfeller der svindlere får telefonnummeret som vises på telefonen din til å se ut som det er hvem som helst.

Denne typen svindelforsøk blir nå i stor grad forhindret av digitale skjold, men noe vil likevel slippe gjennom. I mai ble 10 millioner forsøk på anropssvindel stoppet.

Et internasjonalt problem

Vallesverd leder den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel, der blant annet Økokrim, Nkom og flere bedrifter og etater samarbeider om å stoppe svindeltrafikk.

De jobber for eksempel med å følge med på hvilke sårbarheter som finnes i norsk infrastruktur som svindlere kan utnytte.

– Svindel er et stort internasjonalt problem. Vi klarer å stoppe mye, men ikke alt, sier han.

Konsekvensen av svindel for den enkelte er både den følelsesmessige påkjenningen det er å bli lurt, i tillegg til økonomiske tap. Det finnes eksempler der folk har blitt svindlet for flere hundre tusen kroner.

Vallesverd mener at konsekvensene for svindel også er samfunnsmessige.

– Det at svindlerne misbruker tilliten vår kan gjøre at vi får svekket tillit til elektronisk kommunikasjon generelt, sier han.

Vallesverd mener at dette kan bremse digitaliseringen i Norge, men det kan også true viktige verdier i det norske samfunnet. Derfor er det viktig å begrense omfanget av digital svindel så mye som mulig, mener han.

– Det er generelt høy tillit i befolkningen i Norge, men svindelforsøk kan svekke tilliten i samfunnet. Det kan igjen ha konsekvenser som mer fremmedfrykt og utenforskap, sier han.