Hageavfall regnes som forsøpling på samme måte som annet avfall. Men riktig håndtering av hageavfall er også vesentlig for naturmangfoldet.
Hvis du komposterer eller leverer hageavfall til HRA, kan du hindre at fremmede planter sprer seg. Plantematerialet blir til ny og miljøvennlig jord i kompost. Slik produksjon av jord er et verdifullt klimatiltak, fordi det er mye bedre enn å bruke torvjord fra biologisk verdifull myr.

– Ifølge forurensningsloven er det ulovlig å dumpe hageavfall i naturen, utenfor hager. Dette regnes nemlig som forsøpling, på samme måte som dumping av annet avfall, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Et sikkert vårtegn er den årlige oppryddingen i private hager og fellesområder i borettslag. Alt skal skinne før vi kan feire nasjonaldagen den 17. mai! Det kostes, rakes og klippes. Dette er uten tvil til nytte og glede for mange! Men hvordan kan oppryddingen gjennomføres på en naturvennlig måte?

Hvor skal vi gjøre av kvist og annet hageavfall? Og finnes det regler for dette? Svaret er ja!

Du har lov til å ha fremmede plantearter i hagen, men du må passe på at de ikke sprer seg utenfor hagen din. Denne aktsomhetsplikten gjelder for alle hageeiere.
Hagerømlinger er en viktig årsak til tap av natur

Artsdatabanken er vår nasjonale kunnskapsbank for naturmangfold. De har risikovurdert de fremmede artene i Norge.

– Forvilling fra hager er den viktigste spredningsveien for fremmede planter til naturen. Mange fremmede arter gjør skade i naturen, de kan for eksempel utkonkurrere planter som hører naturlig til her. Derfor er det viktig at de fremmede artene ikke sprer seg fra hagen til naturen, sier Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken.

Artsdatabanken har ansvar for å utarbeide Fremmedartslista. Totalt er det risikovurdert nesten 2 500 arter. Av dem er det 1200 karplanter, og 80 prosent av disse har rømt fra hager!

– I Fremmedartslista kan du se hvilke arter vi må være spesielt oppmerksomme på. Vurderingen er mer enn kategoriinndelingene, så vi oppfordrer til å lese hele vurderingen, sier Heide.

Det er viktig at du blir kjent med de fremmede planteartene, og reglene som gjelder. Noen fremmede plantearter er forbudt å importere, selge og sette ut i naturen, men hvis du allerede har dem i hagen din så kan du la dem stå. Disse artene finner vi på en forbudsliste. De er ikke lenger i salg i plantehandelen, og det er heller ikke lov å dele dem med andre.

Tips om hvordan du kan håndtere hageavfall

Her er noen råd om hvordan hageavfall bør håndteres:

Du kan enten legge opp til å kompostere hageavfall innenfor egne eiendomsgrenser, eller sørge for at avfallet blir transportert til HRA.

Hageavfall som inneholder fremmede plantearter skal sorteres fra annet hageavfall, fordi det skal brennes eller varmebehandles. Da ødelegges frø og andre plantedeler, slik at disse planteartene ikke kan spre seg. Har du små mengder slikt avfall, kan du kaste det i restavfall. Slik bidrar du til at fremmede arter ikke sprer seg fra hagene og ut i naturen.

Hageavfall som ikke inneholder fremmede arter er en betydelig ressurs som bør tas med til kommunale søppelfyllinger. Her blir det omdannet til kompost og resirkulert til jordprodukter, pakket i sekker og solgt tilbake til deg som hageeier.

De fleste steder er det gratis å kaste kvist og planter på kommunens deponi, men ikke hos HRA på Musemyra. Her koster det kr 4,50 pr sekk eller kr 45,- pr m3.

Svartelistede, fremmede arter skal ikke leveres som hageavfall. Har du slikt type avfall, skal det pakkes inn i plast og leveres som restavfall. Dette gjelder for eksempel kanadagullris, valurt og hagelupiner. For oppdatert oversikt over hvilke arter dette gjelder, eller er du i tvil og ønsker å søke opp planten, se Artsdatabankens oversikt over fremmede arter.

Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot naturen.

– Ifølge FNs naturpanel øker antallet etablerte fremmede arter i verden raskere nå enn noen gang tidligere i historien. Det samme gjør tallet på arter som er utrydningstruede, som følge av fremmede arter. Til tross for at det legges ned stor innsats for å bekjempe fremmede arter er det behov for å styrke denne innsatsen, sier Ellen Hambro.

Målet med å bekjempe en fremmed planteart er å bli kvitt inntrengeren, slik at den opprinnelige naturen kan etablere seg i området igjen.

– Når fremmede arter sprer seg, kan de konkurrere ut arter som naturlig hører hjemme i et område, og natur kan gå tapt. Det kan påvirke økosystemene og tjenestene vi får fra dem, som for eksempel matforsyning og pollinering. Det er derfor viktig å hindre at de sprer seg, sier Heide, direktør i Artsdatabanken.

Artene i en blomstereng med mangfoldige sjeldne og truede arter kan bli utkonkurrert av bare én enkelt fremmed planteart. Eksempler på slike fremmede plantearter er kjempebjørnekjeks, hagelupin, parkslirekne og rynkerose.

– For å lykkes i kampen mot fremmede arter er det avgjørende med grundig miljøovervåking og målrettet innsats når vi oppdager en ny skadelig art. Tidlig innsats kan hindre tap av natur, men også spare oss for betydelige summer. Fremmede arter påfører det norske samfunnet kostnader på flere milliarder kroner årlig, sier miljødirektør Hambro.