Vulkanutbruddet startet mellom Hagafell og Stóra Skógfell i nærheten av Grindavik lørdag kveld etter kortvarig seismisk aktivitet, melder kringkasteren Ruv.

Bilder i islandske medier viser glødende lava som spruter opp av bakken.

Islands meteorologiske institutt sendte klokka 20.22 lokal tid ut et varsel om økt seismisk aktivitet mellom Hagafell og Stóra Skógfell og advarte om økt fare for vulkanutbrudd. Ett minutt senere, klokka 20.23, startet utbruddet, ifølge Ruv.

Kraftigste til nå

Utbruddet er det kraftigste til nå i den siste rekken med utbrudd, ifølge geofysiker Magnús Tumi Guðmundsson, som har fløyet over det i helikopter.

Han sier til Ruv at sprekken er rundt 3,5 kilometer rund, og at den går fra nordsiden av Hagafell og nordover til Stóra Skógfell. Hele området er veldig aktivt, sa han.

På halvannen time hadde lavaflyten beveget seg rundt 1,2 kilometer sørover mot Grindavik, sa geofysikeren like før klokka 23 lørdag kveld. Han sa videre at han håper at vulkandikene klarer å beskytte småbyen Grindavik.

Etter nok en flytur over utbruddet sa han at utbruddet hadde avtatt noe, men at det fortsatt var svært kraftig.

– Dette synes å være litt kraftigere enn det siste utbruddet og trolig det kraftigste til nå i denne rekken med utbrudd, sier han.

Ruv skriver søndag morgen at lavaflyten sørover går langt tregere enn lørdag, men at flyten vestover stadig er ganske sterk.

Kan ramme telekabler

Myndighetene hadde forberedt seg på at lavaen kunne nå veiene Grindavíkurveg og Suðarstrandarveg, og deretter muligens nå havet.

I løpet av natta har den nådd Grindavikurveg, og søndag morgen er den rundt 900 meter unna Suðarstrandarveg, skriver Ruv. Sistnevnte er følgelig stengt.

Det er fiberkabler på begge veiene, og om disse brytes, kan det skape forstyrrelser for telekommunikasjonen. Einer Bessi Gestsson i Islands meteorologiske institutt sa tidligere at lavaen potensielt kunne nå havet.

Om lavaen flyter ut i havet, kan det bli eksplosjoner, og det kan bli dannet farlige gasser.

– Da kan det bli små eksplosjoner som utgjør en fare nær lavaflyten som går ut til havet, i tillegg til at det dannes farlige gasser når havet og lavaen møtes. Det skaper fare nær lavaen og noen hundre meter rundt, sier Gestsson.

700 evakuert fra Den blå lagune

Fiskebyen Grindavik ligger på halvøya Reykjanes sørvest på Island, og det har vært en rekke vulkanutbrudd i området de siste månedene. De om lag 4000 innbyggerne i Grindavik har blitt evakuert flere ganger, senest i begynnelsen av februar.

Da mistet også 20.000 husstander fjernvarmen da lava ødela veier og varmtvannsledninger. Under et utbrudd i januar brant et hus i Grindavik ned til grunnen på grunn av brennhet lava.

I midten av februar besluttet myndighetene at folk kunne flytte hjem igjen, men kun på egen risiko. Lørdag kveld blir de få innbyggerne som valgte å flytte tilbake, evakuert nok en gang.

Også turistattraksjonen Den blå lagune ble evakuert lørdag kveld. Der var det ifølge politiet rundt 700 mennesker. I Grindavik var det svært få, skriver Ruv. Selve evakueringen skal ha blitt gjennomført på rundt en halvtime.

Keflavik flyplass, som ligger lengst nord på Reykjanes, er ikke påvirket av utbruddet, og flytrafikken går enn så lenge som normalt.

800 år lang pause

Myndighetene på Island har i flere uker advart om at et utbrudd på Reykjaneshalvøya var nær forestående.

– Dette var definitivt ventet, sier sjef Rikke Pedersen for Nordisk Vulkanologisk Center (Nordvulk) til Reuters.

– Det er selvfølgelig umulig å forutse det eksakte tidspunktet for utbruddet. De første tegnene på at dette beveget seg opp mot overflaten, kom bare 15 minutter i forveien, legger hun til.

Lørdagens utbrudd er det fjerde siden desember og det sjuende siden mars 2021. Fram til da hadde det ikke vært vulkanutbrudd på Reykjaneshalvøya på 800 år.

Utbruddene på Reykjaneshalvøya er fra såkalte vulkansprekker. De fører normalt ikke til store eksplosjoner eller spredning av store mengder aske i atmosfæren.

Eksperter frykter likevel at utbruddene på Reykjanes kan vare i årtier, og islandske myndigheter har begynt å bygge diker for å beskytte utsatte bolighus og kritisk infrastruktur.